Foto: Aud Amalie Agøy

Legenden om St. Jakob

Det finnes flere legender om hvorfor apostelen Jakob ble Spanias skytshelgen. De kan sammenfattes på følgende måte:

Etter den første pinse reiste apostlene til alle verdens hjørner for å forkynne evangeliet. Jakob reiste til det som i dag er Spania, der han virket i 7 år. Sammen med noen disipler returnerte han til Jerusalem, der han i år 44 ble halshugd av kong Herodes Agrippa I. Jakob ble den første apostel som ble martyr.

Det finnes bekreftelser, og en rørende beskrivelse, av hva som hendte før Jakob ble henrettet. Klemens av Alexandria skriver i ca. år 200 e.Kr. hva hans lærer Panteanus var blitt fortalt av apostlenes samtidige. Klemens blir sitert i ”History of the church”, skrevet tidlig i det 4. århundre av Eusebius av Caesarea, og hendelsen viser den heftige ”Tordensønnen” i et annet lys:

”Vakten som førte ham inn i rettssalen ble så beveget da han så Jakob vitne, at han tilsto at han også var en kristen. Så ble de begge ført bort sammen, og på veien ba han Jakob om å tilgi ham. Jakob sa: ”Jeg ønsker deg fred”, og kysset ham. Så ble begge halshugget på samme tid.”

Jakobs disipler Athanasius og Theodore bragte hans legeme ned til kystbyen Jaffa, der en engel ventet med et skip av stein. Engelen styrte så båten, med Jakob og disiplene om bord, tilbake til Spania, og landet i Iria Flavia (i dag Padron), samme sted som han steg i land da han kom for å misjonere. Da båten seilte langs kysten av Galicia passerte den et brudefølge til hest. Brudgommens hest ble skremt av noe, og styrtet på sjøen med brudgommen i salen. Etter en stund ble hest og rytter kastet levende tilbake på land, som av en usynlig kraft. Begge var da helt dekket med kamskjell. St. Jakob fikk senere æren for underet, og kamskjellet er blitt pilegrimenes symbol.

I moderne tid er kamskjellet også blitt et symbol for menneskets reise gjennom livet. Lik en grav lukker skjellet seg rundt oss, og omslutter mennesket helt til den dag vi skal oppstå fra de døde. Det åpne kamskjellet blir dermed et bilde på oppstandelsen, og håpet om Det evige liv.     

Etter at båten landet i Iria Flavia lukket den seg rundt Jakob som en sarkofag, og i denne ble han bragt i land. Dronning Lupa ble spurt om hjelp til å få Jakobs legeme fraktet inn i landet og begravd. Hun nektet dem dette, men da kongen ga sin tillatelse måtte hun gi seg. Hun ga dem en kjerre og ba dem hente to okser, som hun visste var ville. Disiplene hentet oksene, som oppførte seg som tamdyr, spente dem for kjerren, og oksene trakk vognen rett inn i slottet hennes. Da hun så dette omvendte hun seg straks til kristendommen, og lot slottet bli en kirke. Jakobs disipler fraktet liket noen mil inn i landet, begrov ham, og bygde en liten kirke over graven. Da de døde ble de også begravd der. I årenes løp forfalt kirken, og stedet ble glemt. Bare en muntlig tradisjon om Jakob levde videre.

Nyere forskning har kommet frem til at Jakobs reise fra Midtøsten sannsynligvis ikke var så spektakulær og mirakuløs som middelalderens legende vil ha det til. I hele Middelhavet og opp langs atlanterhavs-kysten av den spanske provins av Romerriket, som ble erobret allerede i år 136 f.Kr., var det en stor og godt organisert skipsfart på faste handelsruter. Galicia og de øvrige delene av Nord-Spania var en viktig del av økonomien til Romerriket, både for korn, gull og andre viktige mineraler. Gullgruvene i området León og Ourense var av avgjørende betydning for driften av Romerriket og dets kriger. Årlig gikk det flere tonn med gull inn til sentrale steder i riket. Det var derfor naturlig at flåten av korn- og malmbåter fra de galiciske havnebyene også tok med seg annen last begge veier.

Man tror nå derfor at uttrykket ”steinbåt” rett og slett er henvisning til en ”malmbåt”, altså en båt for frakt av malm og annen bulkvare. Jakob hadde sannsynlig-vis hatt skipsleilighet på en malmbåt på sine reiser til og fra Spania tidligere, og ble fraktet tilbake dit på en tilsvarende skute etter sin død. Begrepet ”steinbåt” er vel som mange andre oversettelser fra den tiden blitt preget av overtro og manglende språkkunnskaper. I middelalderen var det vel ikke så unaturlig å ha tillit til historien, mens den i dag har blitt sett på med stor skepsis. Noe som også derved har preget manges syn på Santiago. En oppklaring er derfor ikke så dumt!

I år 813 hadde eneboeren Pelagius flere netter på rad et syn av dansende stjerner som samlet seg over et spesielt sted på marken. Han informerte biskop Theodemir av Iria Flavia, som fikk gravd opp stedet, og fant kistene med Jakob og hans to disipler. Kong Alfonso II ble underrettet om funnet, og var den første som dro som pilegrim til St. Jakobs grav. Ruten han valgte er i dag kjent som Camino Primitivo. Han fikk bygd en kirke over gravstedet, og etter hvert vokste det frem en by rundt denne kirken - Santiago de Compostela. Kongen utnevnte også St. Jakob til skytshelgen for det kristne Spania.

Ifølge legender dukket St. Jakob opp ved flere slag mellom kristne og maurere, første gang i år 844, i et slag ved Clavijo (et slag som ifølge forskere aldri har funnet sted). Der kom han ridende ned fra skyene, på en hvit hest og med draget sverd, og drepte rundt 50 000 maurere. Fra da av er han også kalt Santiago Matamoros - Jakob maurerdreper.